Med helgen kom sommeren. To fulle dager med møkk på hendene, og snart kan vi se en ende på våronna.
Mens jeg rydder i gamle potter som ligger henslengt bak i hagen dukker det opp ett og annet fra tidligere år.
Jeg visste at jeg fortsatt hadde en del sikorirøtter liggende. Og de tåler vinteren utmerket. Selv om roten ligger bar har den overlevd den lange og kalde vinteren. Så nå har jeg utvidet sikorifeltet med 6-7 nye planter.
Ved siden av sikorien stod det 7-8 små potter med grønne blader. En av plantene hadde antydning til noe rødt midt mellom bladene. Kunne det være en primula jeg hadde glemt? Plantene så livskraftige ut og hadde tålt vinteren bra, så de fikk en plass i staudebedet. I dag blomstret den første og jeg er sikker på at det er en tusenfryd – Bellis perennis.
Drivhuset er fylt opp av planter jeg har sådd selv, men noen planter har rykte på seg for å være “umulige” å drive fram. Enkelte planter er ikke frøekte, eller så må de formeres ved deling av røtter eller planter. En av disse er blodrot. Denne varianten kalles Fylt kanadisk blodrot – Sanguinaria canadensis. Jeg har forsøkt å så denne to ganger tidligere uten hell, så i fjor kjøpte jeg en plante hos Vegge gård i Vestfold. Og den blomstrer første våren her hos oss.
I år har jeg forsøkt meg på en rekke nye planter. Noen av disse har jeg ikke greid å få til å spire, blant annet stjerneskjerm og verbena. Men alle disse “forsøkene” plasseres på et trygt sted i hagen, kanskje de dukker opp igjen som tusenfryden jeg fant i går
Jeg har i år også forsøkt klokkeranke – cup and saucer som engelskmennene sier, to forskjellige sorter. Fra den ene spirte så godt som alle frøene, fra den andre var det kun ett av 20 frø som spirte. I en av posene med tagetes spirte ingen frø. Så i år har jeg kommet til den konklusjonen at det ikke nødvendigvis er mine kunnskaper som er problemet. Det kan også være dårlig kvalitet på frøene jeg kjøper.
I dag har magnoliaen sprunget ut. Og det kommer vel ikke som en overraskelse at det er en snømagnolia -Magnolia kobus – vi har i hagen. Den bruker 12 til 15 år før den blomstrer. Men den er vel verdt å vente på.