Min store lidenskap er å så frø. Etter som tiden går blir jeg stadig dyktigere på å få fram spennende planter. Men hagen er av begrenset størrelse, og naboen vil ikke selge, så da må noen ut. Det begynner å bli trangt i bedene våre, så nå har jeg begynt å gi bort både stauder og sommerblomster.
Noen frø er vanskelig å få til å spire. Huskeregelen min nå er at ingen bokser med jord og frø kastes, de bare plasseres et lurt sted i hagen. Og i år fant jeg en boks med små planter, kanskje har den stått siden i forfjor. Planten kunne minne om en valmue. Det er gøy å oppdage at når den springer ut så er det en Meconopsis cambrica.
Navnet Meconopsis kommer av gresk – Mekon betyr valmue og opsis betyr “noe som ligner”. Meconopsis er altså noe som ligner på valmue. På norsk kalles den for valmuesøster. Meconopsis cambrica vokser vilt i Wales, England og i Pyreneene. Min variant er fylt, og det sies at det kan forekomme enkle blomster på denne av og til.
De blå Meconopsisartene er også fantastiske, om det er en M. bailey eller en M. grandis. Mine blå varianter er iferd med å springe ut nå, og knoppene er fantastiske å se på
Og jeg begynner å få draget på løvemunn – Antirrhinum majus. Selv om jeg fortsatt har litt igjen på kniping og topping, så blir det blomster av dem likevel.
I år prøver jeg meg på to typer bondebønner. Og dette ser lovende ut – de formelig skyter i været. Den ene varianten heter “Crimson flowered” og har flotte røde blomster. Den andre heter “Karmazyn”, nok ikke like fine blomster, men gode brune bønner.
Hvitløkene ble satt ut sent på høsten, og de har greid vinteren bra. Nå er alle nærmere 50 cm høye, og vi gleder oss til å smake på dem nærmere sommeren.
