Gamle planter fra før hagesenterenes tid

Før det fantes planteskoler og hagesenter var den eneste måten å få tak i planter simpelthen å be om stiklinger.
Vår gamle hytte har en hage fra sent på 60-tallet. Og plantene som kom dit ble hentet fra andre hager.

Mange av disse plantene står der fortsatt og for oss er de en del av det å være på sommerferie.

Gamle planter som brannlilje, tigerlilje, busknellik og gamle roser blomstrer sommer etter sommer.
Og de fleste er enda eldre enn hytta. For da de ble flyttet hit kom de enten fra mormors hage i Kirkegada i Grimstad eller fra farmors hage ved Hesnes skole.

Dømmesmorosen her ute kom som stikling fra hagen ved det lille huset i Kirkegada. Og det fortelles at rosen som stod der var en av de opprinnelig dømmesmorosene som ble solgt på 1930 tallet.

Dømmesmorosen ble oppdaget blant et parti Dorothy Perkins roser som kom til Dømmesmoen hagebruksskole i ca. 1930-35. Disse rosene er det som på engelsk kalles Rambling Rose. De klatrer ikke, men springer ut med lange bøyelige skudd som må passes og bindes opp. Rosene er derfor godt egnet til å formes med espalier eller å stammes opp. Onkel Willy som var gartner, var i sin tid en mester i å stamme opp rosen og forme den som et tre.

Dømmesmorosen har mindre blomster en Dorothy Perkins, og de er mer intenst rosa i fargen. Begge er utsatt for meldugg, og det kan forekomme i enkelte år. Men i de senere årene har vår rose greid seg meget bra og i år blomstrer den fantastisk.

Busknellik – Dianthus barbatus – er en gammel kulturplante i Norge.  Våre eksemplarer tror vi kommer fra farmors hage ved Hesnes skole, og før det kom de sikker fra gården hun kom fra på Hodnebrog, der hvor golfbanen i Grimstad ligger i dag.

Busknellik kommer opprinnelig fra fjellområdene i det sørlige Europa og ble en hageplante på 1500-1600 tallet. I England kalles den for Sweet William, og Kate Middleton hadde hvite busknelliker i brudebuketten da hun giftet seg med Prins William.

Den er også ettertraktet av insekter og ved hytta sitter det ofte sommerfugler på de.

Avhengig av klima er den er enten to-årig eller en kortlivet staude. Det er lurt å la blomsterstandene stå igjen etter at den har blomstret ferdig slik at frøene modnes og de kan spre seg. En busknellik som trives setter nye sideskudd som ofte brekker av. Disse er det bare å sette i jorden så slår de rot av seg selv. I Grimstad greier den seg veldig bra, og den kommer igjen regelmessig. I Oslo strever den litt mer og må såes for å komme igjen. Busknellik skal være enkelt å så på ettersommeren slik at den blomstrer neste år. Men husk å luke forsiktig så du ikke luker ut nye planter.

Det er jo en grunn til at slike gamle planter var populære i tidligere tider – de var takknemlige og kom igjen år etter år.
Dette er en viktig egenskap å ta vare på i en tid hvor “alle” bare stikker innom et hagesenter og rasker med seg noe nytt.