Cerinthe major purpurascens

Stor voksurt –  Cerinthe major purpurascens

Cerinthe major purpurascens, er en nydelig blomst som vi har hatt i hagen de siste fem årene. Med sine fantastiske voksaktige blader og de flotte blomstene i fiolett og blått er den en flott motvekt til andre sommerblomster i hagen. Noen ganger er blomsten også gylden, sammen med det blåfiolette får planten et spesielt uttrykk. Og den er en magnet på humler og andre insekter. Cerinthe  bør plantes i grupper, da kommer den mer til sin rett, siden den ikke blir særlig høyere en 40-50cm.

Cerinthe er en svært takknemlig plante som enten kan såes inne eller direkte på vokseplassen. Når den først er plassert i bedet vokser den raskt, og 8 til 10 uker etter såing vil den starte å blomstre. I sydligere regioner sies det at den kan kuttes tilbake og blomstre også for annen gang. Planten er en del av Rublad familien –Boraginaceae. I denne slekten finner vi også forglemmegei lungeurt og agurkurt.

Voksurt – Cerinthe – kommer fra middelhavsområdet. Den vokser vilt i hele området fra Spania og Marokko til Iran. Og den finnes i flere varianter, blant annet Cerinthe palestina fra Israel, Cerinthe retorta fra Hellas og Cerinthe glabra fra det sørlige europa. Selv har vi forsøkt Cerinthe minor i tillegg til den store voksurten. Cerinthe finnes både som staude og som ettårig/toårige planter. Cerinthe major og minor er ettårige planter som produserer store brune frø. Hvis du lar disse stå utover høsten vil planten kunne komme igjen neste år. I fjor hadde vi både stor og liten voksurt i flere av bedene, og i år kommer de opp av seg selv. Også i glipene mellom brosteina har det kommet opp  planter i år. Den virker imidlertid ikke å være spesielt invasiv.

Cerinthe i litteraturen

Cerinthe har vært kjent i litteraturen i flere tusen år. Den romerske poeten Virgil skrev om Cerinthe for 2000 år siden. Navnet fikk den antagelig fra det gammelgreske ordet k?ros som betyr voks og anthos som betyr blomst. I oldtiden trodde man at biene hentet voks til bikubene fra bladene på Cerinthe.

I middelalderen var den også kjent i franske og engelske hager. Den engelske gartneren og forfatteren John Gerard levde på 1500 tallet, og plantet Cerinthe i hager han jobbet med, blant annet hos William Cecil (Baron Burghley) som var minister for Elisabeth 1.

Gerard var tydeligvis opptatt av nye planter. Stadig nye sorter ble fraktet fra det nyoppdagede kontinentet lenger vest. Blant annet forsøkte Gerard seg på Yucca-palmer og poteter. I boken Great Herball, General History of Plantes som Gerard utga, skrev og illustrerte han om poteten, som den første forfatteren i England. Great Herball var regnet som det viktigste botaniske verket i England i det 16 århundre.

Fra Great Herball : “Cerinthe or Honie-woort riseth forth of the ground after the sowing of his seed, with two small leaues like those of Basil; betweene the which leaues commeth forth a thick fat, smooth, tender, and brittle stalk full of iuice, that diuideth it selfe into many other branches; which also are diuided in sundry other armes or branches likewise, crambling or leaning toward the ground, being not able without props to sustaine it selfe, by reason of the great weight”

Nichola Culpeper, som levde fra 1616 til 1654, har også beskrevet Cerinthe i sitt verk «Complete Herbal». Culpeper var utdannet som lege og barberer, og var opptatt av å bruke urter i praksisen sin. Imidlertid så er det ikke kjent at Cerinthe har medisinske effekter.