Rett som det er dukker det opp planter som ikke er ønsket i hagen.
Og jeg snakker ikke om løvetann og skvallerkål – de må en bare lære seg å leve med.
I fjor laget vi ny oppkjørsel, og de som gjorde dette kom med et lass jord for å reparere plenen som de bruke som lager.
Hvor de fant dette lasset med jord aner jeg ikke,
men det var ikke på et hagesenter eller hos Oslo kommune.
I løpet av sommeren i fjor kom det opp mengder med en liten gul kløver – antagelig Krabbekløver.
I år kommer det opp en kraftig grønn plante i et av bedene.
Etterhvert kommer de første blomstene og de ser ut til å være gule – og det er en vinterkarse.
Det vil si, det er flere av de. Så da er bare fram med ugressjernet og plastposen for restavfall.
Unge blader av vinterkarse skal være spiselig, men jeg tror vi holder oss til skvallerkål hvis vi skal ha noen grønt.
Vinterkarse er står på svartelisten og bør ikke kastes i komposten. En plante kan produsere mellom 1000 og 10 000 frø i en sesong. Mine eksemplarer var store og hadde mange blomsterknopper.
For noen år siden ønsket jeg å ha noen gule, høye stauder i hagen. Valget falt på Helianthus maximilliani – en herdig staude, skulle det vise seg. Den krever en lang varm sommer for å blomstre, noe den har gjort en gang her. Men den trenger ikke en lang sommer for å spre seg. Foreløbig har vi kontroll, men det må stadig plukkes i bedet.
Den formerer seg med utløpere og nye rhizomer som mister forbindelsen til morplanten så fort de er etablert. En del utløpere har antagelig spredt seg forbi magnoliaen og kan være årsak til at denne ikke blomstrer.
Derfor er det bare å fortsette å plukke nye skudd til alle er borte.
‘